Mandag, den 24. oktober, så ringte Arne meg. Det er sjefen for tomgods. Han spurte om jeg jobba for tida, og om jeg hadde hatt lyst til å jobbe for han i tre uker. Ja, jippi, sa jeg. (Omtrent). Det er bare typisk at viktige folk ringer når jeg sover. Dagen etter troppa jeg på jobb. For første gang i mitt liv, så jobber jeg IKKE skift. Men fra 07-15, hver dag. Så når tredje uke kom, så fikk vi beskjed allerede på tirsdag at vi kom til å få to uker til. Dagen etter kom Arne med kontrakter, vi skulle få to uker til. Da fikk jeg plutselig 5 ukers “ekstra” jobbing, for jeg forventa ikke å komme tilbake til Ringnes før til neste vår. Jeg anser meg nå som en sesongarbeider 
Midtveis i siste uka i de to nye ukene, så kommer Arne bort til oss og sier at hvis vi vil, så kan vi få én uke til. Vikaren som jeg prater mest med sier ja på stedet. Jeg måtte si nei. Jeg forklarer det med at min mor skulle ha en operasjon og jeg måtte ha to til tre ukers fri pga dette. Han svarte med at jeg måtte ringe når jeg kunne jobbe igjen.
På fredag, siste dagen min, så gikk jeg opp til kontoret til Arne og spør etter en kopi av alle (tre) kontraktene som jeg har hatt. En for de to første ukene i september, da tapperiet ikke “ville” ha meg mer, og de to som jeg nettopp hadde. Så sier jeg til han at jeg behøvde “bare én uke fri, ikke to og tre uker som jeg sa tidligere”. Han svarer igjen at det var bare å ringe
Så nå håper jeg at jeg får komme tilbake…