New Years Revolution var 8.1 og jeg har sett alle episodene, Raw og Smackdown etter PPVen frem til Royal Rumble. Jeg har v

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

(Nei, du får ikke se noe bilde.)

Hei, jeg er 25 år. Ble det i desember som var. Grå hår har jeg hatt i årevis. Men jeg ser ikke gammel ut. Når emnet alder kommer opp, f.eks på jobb, så liker jeg å få andre til å gjette hvor gammel jeg er, før jeg selv avslører hvor gammel jeg er. Var en jente på jobben som gjetta nylig at jeg var 22 år gammel. Hun er den som har gjetta “eldst”. Men jeg overlever, jeg var 24 da emnet kom opp.

Jeg jobba i en annen avdeling med en eldre mann. Han er pensjonist om få år. Han gjetta at jeg var 20-21, i og med at han visste at jeg hadde vært i militæret. Fordi jeg har fortalt han det, selvsagt. Det var også i gjor, så jeg godtok svaret og smilte resten av dagen.

På nyttårsaften derimot… Min bestekamerat har fått seg en yngre kjæreste. Jeg traff henne for første gang på nyttårsaften. Alder kom igjen opp som et samtaleemne. Hun gjetta på at jeg var 18-19 år. Neste setning sa hun at jeg kunne ha vært 17-18 år, OG HUN ER SELV 16! Jepp, jeg smilte resten av den kvelden også, sammen med en god dose alkohol. Hun har fortalt bestekameraten min at hun trodde virkelig ikke at jeg kunne være 25. Hun kom ikke over det. At jeg ser ung ut for alderen plager ikke meg

Man får nesten lyst til å vurdere utdannelse når man hører sånt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Din første tanke er sikkert: “øh, hva mener han med det?”

Jo, det er enkelt. Det begynte med hjemmesida mi. Den er egentlig en blog, lenge før det fenomenet blogging ble et allmennkjent begrep. Jeg lagde den sida for IRC-kanalen min i 1999, men det ble fortsatt bare en personlig hjemmeside. Nå har VG blåst om begreptet blogging, så nå har det poppet opp mange steder hvor man kan blogge. Å blogge vil si, etter hva jeg forstår, å kunne skrive online dagbøker om alt mulig. Det er lov. Men for å være en ekte blogger, nei, da må man skrive noe provoserende. Som f.eks å klage på LOSt uten grunn. Dette belønnes med å bli “ukens blogger”.

Før i tida, da det ikke het blogging, og alt var systematisert, så lagde folk hjemmesider om sine hunder og familiemedlemmer. Ofte var dette hjemmesnekra sider ved hjelp of Microsofts elegant program, FrontPage. Jeg brukte selv dette, men la ikke ut bilder av den ikke-eksisterende hunden min for det om.

Blogginga mi, den systematiserte, begynte med/hos hw.no, eller diskusjon.no som det nå heter. Jeg snakker om forumet, ikke Orkla-eide Hardware Online ASA. Da de oppgraderte forumet, etter å ha snakka om det i 1-2 år, så fulgte det med en ny funksjon. Blogging. Så jeg starta en blogg der. Kort tid etter, startet jeg en blog hos VG. I kveld, blogging.no (Dagbladet+Start). Når jeg først skriver noe, så går det ut til 1) Hjemmesida mi (tezt.net) 2) diskusjon.no 3) VGB.no 4) blogging.no

…og antageligvis finnes det masse andre spennende steder å blogge hos.

Jeg er en halvveis-ekte blogger. (Se, ingen politikere er nevnt)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mandag, den 24. oktober, så ringte Arne meg. Det er sjefen for tomgods. Han spurte om jeg jobba for tida, og om jeg hadde hatt lyst til å jobbe for han i tre uker. Ja, jippi, sa jeg. (Omtrent). Det er bare typisk at viktige folk ringer når jeg sover. Dagen etter troppa jeg på jobb. For første gang i mitt liv, så jobber jeg IKKE skift. Men fra 07-15, hver dag. Så når tredje uke kom, så fikk vi beskjed allerede på tirsdag at vi kom til å få to uker til. Dagen etter kom Arne med kontrakter, vi skulle få to uker til. Da fikk jeg plutselig 5 ukers “ekstra” jobbing, for jeg forventa ikke å komme tilbake til Ringnes før til neste vår. Jeg anser meg nå som en sesongarbeider

Midtveis i siste uka i de to nye ukene, så kommer Arne bort til oss og sier at hvis vi vil, så kan vi få én uke til. Vikaren som jeg prater mest med sier ja på stedet. Jeg måtte si nei. Jeg forklarer det med at min mor skulle ha en operasjon og jeg måtte ha to til tre ukers fri pga dette. Han svarte med at jeg måtte ringe når jeg kunne jobbe igjen.

På fredag, siste dagen min, så gikk jeg opp til kontoret til Arne og spør etter en kopi av alle (tre) kontraktene som jeg har hatt. En for de to første ukene i september, da tapperiet ikke “ville” ha meg mer, og de to som jeg nettopp hadde. Så sier jeg til han at jeg behøvde “bare én uke fri, ikke to og tre uker som jeg sa tidligere”. Han svarer igjen at det var bare å ringe

Så nå håper jeg at jeg får komme tilbake…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

P

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filipino Martial Arts. For lenge, lenge siden, kanskje i

Tips oss hvis dette innlegget er upassende